Innovasjon kan skje helt plutselig!

Kommentar: Siden blogginnlegget ble skrevet har prosjekt “Filmspesialistene” blitt til selskapet Pixellus. Se under “About Pixellus” (http://christianwig.com/bizblog/about-pixellus/).

Hjernen er et utrolig redskap.  Jeg hører ikke til de som tror at evne til innovasjon må være medfødt.  Tvert imot er min erfaring at innovasjon kan læres, selv om slik læring selvfølgelig faller lettere for noen enn for andre.  I “Prosjekt Filmspesialistene” har vi allerede hatt flere arbeidsøkter med ganske strukturert og målrettet innovasjon, typisk med klistring og omgruppering av gule lapper.  På bildene nedenfor er vi midt i en slik strukturert prosess, med brainstorming omkring hva mulige kunder vil vektlegge, og hvordan vi kan møte disse kriteriene på en måte som virkelig gir oss konkurransekraft.

Arbeidsgruppen i aksjon! Fra venstre: Anne Grete, Arne, Jan Morten, Bjarne, Ragnhild og Nils-Otto.

Workshop-lederen prøver å samle idéene om hva vi tror kunder vil vektlegge.

Men innovasjon kan også skje helt plutselig, og det var slik forretningsidéen til “Prosjekt Filmspesialistene” oppstod.  Jeg kan faktisk tidfeste idéen ganske nøyaktig, nærmere bestemt til omtrent kl 07:42 på fredag 10. september.  Det kan tenkes at jeg tar feil, at klokken faktisk var 07:39 eller 07:44, men særlig større slingringsrom er det ikke snakk om.

Som for hendelser flest finnes det en bakhistorie, og jeg vil peke på to:

Den ene bakhistorien var noe så banalt som at eksisterende hjemmescanner ikke lenger fungerte etter en PC-oppgradering to uker tidligere.  En ny og bedre scanner var kjøpt inn, og husets teknologiinteresserte far hadde allerede rukket første møysommelige eksperimentering med innscanning av gamle bilder.

Bakhistorie nr 2 var at jeg knapt to dager før var på foreldremøte på Sogn videregående skole.  APL-linjen på Sogn har et utmerket utdanningstilbud for de som faller litt på siden av det vanlige skolevesenet, rettet mot å forberede elevene på kommende arbeidssituasjon gjennom praktisk orientert opplæring.  Elevene er nettopp ungdom med spesielle behov – noen autister og noen med andre diagnoser, men alle med fellestrekk at det ikke nødvendigvis er lett å matche evner og interesser med jobbtilbud.  Og det var nettopp arbeidslivet foreldremøtet handlet om, godt supplert med et hjertesukk eller to om manglende jobbtilbud for de som fungerer for godt for å passe til typisk vernet arbeid, men samtidig for dårlig til å klare seg på arbeidsplasser flest.

Så tilbake til den aktuelle morgenen.  Min autistiske sønn Marius er usedvanlig interessert i film, og svært kunnskapsrik.  Denne morgenen handlet det om den restaurerte versjonen av Flåklypa Grand Prix, der Marius med stor entusiasme fortalte sine foreldre om hvordan filmen var “pusset opp” bilde for bilde – til klarere farger, bedre kontrast og klarere lyd.

Jeg tror han fikk sagt omtrent to setninger før det nesten bokstavelig sa ‘pang’. og jeg opplevde et at de sjeldne tilfellene med lyspæren som bare plutselig glimter til.  Tankeprosessen tok sikkert ikke mer enn 20 sekunder.  Men i løpet av den tiden var forretningsidéen ganske klart formet, og jeg kunne snu meg mot min kone Anne Grete og si noe sånt som “Selvfølgelig!! Det er akkurat det vi skal gjøre.”

Før fredagen var over, hadde de første mailene med info om en kommende selskapsetablering gått ut til skolen og til mulige interessenter blant jobbkontaktene, og de første deltagerne på workshop-teamet var mobilisert.

Did you like this post? Share it!
This entry was posted in Innovation, Social entrepreneurship. Bookmark the permalink.

5 Responses to Innovasjon kan skje helt plutselig!

  1. Chris says:

    Ok, slik fikk du ideen om filmspesialistene. Hva er filmspesialistene?

  2. Christian Wig says:

    Chris,

    Siden blogginnlegget ble skrevet har prosjektet “Filmspesialistene” blitt til selskapet Pixellus. Se under fanen “About Pixellus” (http://christianwig.com/bizblog/about-pixellus/).

    Pixellus er et kommende spesialistselskap innen digitalisering, redigering og restaurering av foto og film, bemannet personer med Asperger syndrom eller høytfungerende autisme.

    Jeg regner med at selskapet er fullt operativt i løpet av høsten 2011.

    Chr.

  3. Kynikeren says:

    Hva med de som ikke kan jobbe på et j… kontor?
    Kanskje 70% av alle med Aspergers har også ADD eller ADHD. Det beste for oss som også har det trenger en jobb hvor vi får bruke kroppen istedenfor hodet, hvor vi kan slippe å stresse med ting som bl.a. krever godt kortidsminne. Jeg har sett mange foreldre som krever at skolen skal tilrettelegge/vanne ut studiespesialisering for elever med Aspergers/ADD/ADHD og nå har også vanviddet spredt seg til høyere utdanning. Det handler bare om status! Jeg har fortalt til foreldre som hyler over at barna deres ikke får noe hjelp på skolen at de skal ordne en jobb med f.eks. snømåking eller hagearbeid for eldre naboer til dem, men neida, det er bare studiekompentanse og høyere utdanning som er fint nok. Det er vi med ADD/ADHD i tillegg som havner på uføretrygd! De som egner seg til jobb på databedrifter og sånn klarer seg uansett på skolen.

  4. Christian Wig says:

    En jobb i Pixellus krever definitivt at man kan jobbe på kontor. Men jeg tror det er mange av kandidatene til Pixellus som ikke har klart seg så bra på skolen, enten pga sosiale utfordringer eller fordi egen dybdekompetanse er for snever i forhold til skolens fagfelt.

    Jeg ser klart behovet for å skape arbeidsplasser også for de som ikke vil fungere bra i en kontorjobb, enten den er tilrettelagt eller ikke. Men det må bli i en annen virksomhet enn den vi holder på å etablere med Pixellus.

  5. Trond Larsen says:

    Jeg her MYE interessert i å jobbe i Pixellus istedenfor den «jobben» jeg har nå etter å ha blitt oppsagt som postbud i Posten. Posten og NAV påstår at jeg «ikke egner meg som postbud», noe som er aldeles tull! De sa meg opp fordi jeg gjorde for mange feil og dumheter i jobben som postbud og ikke fordi i flertallet av dagene gjorde jeg jobben tilnærmet til perfeksjon, med få eller ingen kundeklager. Nå går jeg på en NAV-støttet jobb i Posten etter forhandlinger med Postledelsen, Postkomforbundet, NAV og fastlegen min hvor Asperger syndrom ble dratt inn, som går ut på diverse forefallende arbeid som returpost, omadresseringer, reingjøring av postbiler, rydding osv., langt under den kompetansen jeg opprinnelig hadde som fagutdannet typograf, deretter grafisk dataoperatør samt en god del foto og reproarbeid.
    Men også om jeg enda hadde vært postmann er interessen for bildebehandling og bilderestaurering stor.
    Flere med autisme og Asperger syndrom som har fått vite at «du egner deg ikke til . . .? og har fått problemer med det? Jeg har ikke opplevd makan til tull i min lange yrkeskarriere!
    Mange takk til Pixellus for jobbtiltaket!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *